HØYLANDSFE

Økologisk og grasfora

Høylandsfe

På Langesøy har vi siden 2016 hatt storfe av rasen Highland, eller skotsk høylandsfe som de også heter. Dette er en gammel, saktevoksende storferase som er gode landskapspleiere. Fordi de vokser sakte blir kjøttet finfibret og svært mørt. Våre er grasforet, det betyr at de kun fôres med gras. Dette gir høyere innhold av omega 3, mineraler, antioksidanter og mer av det sunne fettet. Våre dyr lever et avslappet liv, ute. De går fritt innenfor sine store områder, med tilgang til lunt og trekkfritt husrom. Til sammen mener vi dette gir rolige dyr og stressfritt, kvalitetskjøtt når den tid kommer.

Storfe av typen høyladsfe

Hva kjennetegner høylandsfe?

 

De er kanskje mest kjent for sin bølgete pels, lang lugg og store horn. De har sine røtter fra den gamle nordiske uroksen og er en gammel storferase. I følge historieforskere var det vikingene som fraktet disse over til Skottland en gang i tiden.

Dyr av rasen er ganske små sammenlignet med andre storfe. De vokser sakte og utnytter beitemark godt. I flokken passer de godt på hverandre. Våre dyr er godlynte og rolige. De kan ha flere forskjellige farger og våre er i ulike nyanser av grå, brun, rødbrun og svart.

 

Hvordan vil dere beskrive produksjonen?

Per i dag har vi en besetning på rundt 20 dyr totalt. I flokken er det okse, ku, kvige, ung-okse og kalv. Da klarer vi å ha oversikt og alle får navn. Hos oss går dyrene ute hele året innenfor store arealer. De har tilgang på ly fra vær og vind i isolerte rundbuehytter som fylles med halm. De velger selv om de vil være inne eller ute, men de trives helt klart best ute.

I sommerhalvåret får de beite på eng, i skog og ved elvekanten. De spiser også bladverk, kvist og kvast. I og med at de spiser det meste fra beitet er de også gode landskapspleiere. Gjennom sommeren flytter de beite ofte, gjerne hver dag i perioder. Dette er godt for både kua og jorda.

Om vinteren er flokken litt mer i ro, men har fremdeles store arealer å være på. Hyttene er lune for vær og vind, men de liker seg godt i både snø- og regnvær. På vinterstid fores de med rundball med gras fra egen grasproduksjon. Dyrene er 100% grasfôret med økologisk, egenprodusert rundball fra egne jorder.

Kuene går sammen med oksen og får kalver. Under kalving trenger de lite eller ingen hjelp, men vi liker å være til stede. Kalvene får gå med mor til hun avvenner dem selv.

Vi driver etter regenerative prinsipper hvor vi ønsker å spille på lag med naturen på best mulig måte.

Hva vil det si at dere driver regenerativt?

Definisjonen av å drive regenerativt er «Å muliggjøre høyest tenkelige vitalitet i økosystemene, samtidig som menneskelige behov tilfredsstilles effektivt.» Med en helhetlig tilnærming samarbeider vi med naturens prosesser og imiterer naturens egne metoder. 

Å drive landbruk former landskap. Ved å drive regenerativt 

Hva er fordelene med grasforet høylandsfe?

Grasforet storfe vokser saktere enn storfe foret på kraftfor, men kjøttet blir dermed desto mørere. Dette er kjøtt av god kvalitet og med god smak. Et raskt google søk viser at storfe som fôres med gras fremfor kraftfôr har mer av de gode tingene i kjøttet, for eksempel omega 3, mineraler, vitaminer, antioksidanter. Se avsnittet «ønsker du å lese mer» for mer utfyllende informasjon om dette. Grunnen til at vi har valgt å kun fore med gras er at vi mener kuer skal spise gras. Det er det kun drøvtyggere som kan spise. Å fore drøvtyggere med kraftfor(korn og protein) er sløsing med ressurser. Dermed vil også klimaavtrykket på dette røde kjøtte bli mye mindre.

Er storfekjøttet økologisk?

Hva betyr egentlig Ø-merket på varen?

Ø-merket er det offisielle norske økologi-merket og gir en garanti for at en vare er økologisk dyrket eller produsert. Debio er en ikke-statlig medlemsorganisasjon som kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon i Norge. Debio har sin tilsynsmyndighet delegert av Mattilsynet. Rent praktisk i vårt tilfelle betyr det at vi som en økologisk produsent har Debio på tilsyn årlig hvor all dokumentasjon gjennomgås og alle produksjonene ses på. For at vi skal fortsette å ha Ø-merket på varene våre må Debio godkjenne oss hvert år slik at vi får en Debio-sertifisering. Det vil si at varene og produktene oppfyller kravene i økologiforskriften. At en vare skal være ø-merket er en ekstra utgift for bonden. Visste du for eksempel at før en vare er debio-sertifisert, har produksjonen vært i karens en gitt tid først? I dette tilfellet våre høylandsfe, har vært i karens i et år før de blir godkjente som økologiske dyr. Det vil si at i et år har de oppfylt kravene i økologiforskriften som omhandler fôr, sykdomsforebygging og veterinærbehandling, husdyrrom, arealkrav, tilgang til beite og utearealer for å nevne noe.

Den jobben som legges ned her fra både bonden og Debios side gjør også at et økologisk produkt koster litt mer enn et produkt som ikke går gjennom denne prosessen. Til gjengjeld får man et nøye gjennomgått produkt med sporbarhet og en garanti for at det er det en betaler for.

liten høylandsfe i skogen

Hva er forskjellene på økologisk- og konvensjonell produksjon?

Først og fremst er det som skiller de to at økologisk landbruk bygger på økologiforskriften, som er et felles regelverk for hele EU. Dette regelverket har krav til dyrevelferd med fri bevegelse og naturlig utfoldelse, god plass ute og inne, dyrene skal utøve sin naturlige adferd, konkrete krav til areal, økologisk fôr primært fra egen gård.

Om du ønsker å vite mer om dette er det gode linker nederst på siden.

 

Kontakt oss

Vi ønsker å høre fra deg