Hva er elvegris?
På Langesøy har vi økologisk frilandsgris, eller Elvegris kaller vi de. Disse er født og oppvokst her, får leve fritt ute på beite. Den kan selv velge om den vil være ute eller inne i den varme hytta. På denne måten kan grisen være ute hele året, tross vær og vind. De er glad i all slags vær. Slaktegrisene baser i snøen om vinteren og bader i søle om sommeren. På høst og vår ligger de helst i en stor haug med halm i sola innimellom øktene hvor de graver i jorda.
Elvegris
Landbruk med tanke på dyra
Grisene våre er av den helt vanlige norske “rosa” grisen. Denne har norske bønder avlet på i mange år. Det er en frisk og robust gris som krever svært lite veterinærbehandling eller medisinering.
Det er viktig for oss at dyra har det bra. Vår erfaring er at de har det best når de blir “født fri”, altså på friland, fremfor å slippes ut når de blir eldre. Derfor har vi egne purker som får grisunger her og har hele livsløpet sitt på friland.
Kull med frilandsgris
Vi har 2-3 purker som får ett kull med grisunger hver i året. Grisungene får gå med mor til de avvennes ved ca 1,5-2 mnd gamle. Hos oss har dette blitt en naturlig prosess hvor ungene spiser mer og mer kraftfôr og mindre og mindre melk fra mor. Når de er avvent flyttes de over til et eget område hvor de har tilgang til appetittfôring og egne arealer og hytter.
Når det er tid for slakting blir dette gjort av Nortura i Tønsberg. Der parteres og findeles, vakuumpakkes og merkes delene slik at de er klare for salg – rett fra bonde til forbruker.
Elvegrisen er debiosertifisert.
Hvorfor slippe grisen ut?
Ikke det billigste kjøttet, men det beste?
At grisen fôres opp i fjøs er effektivt, da krever de mindre mat og oppfølging. Forenklet kan vi si at de bruker mindre energi på å være mer i ro. En utegris krever ganske mye mer fôr enn en innegris, rett og slett fordi de omtrent aldri er i ro. Bonden bruker mer tid med dyrene også. Totaltsett er er det en dyrere måte å produsere mat på. Bedre dyrevelferd koster mer penger og da blir produktene litt dyrere.
Det er verdt det! Det er godt å ha friske, fornøyde dyr. Det oppleves meningsfullt å gi grisen et godt liv. Til sist, men ikke minst, kan det også kjennes på smaken i sluttproduktet.
