Historien til Langesøy

Det er masse spende historie til Langesøy. Fleste av bygningene som er der nå er rester av en gammel lystgård fra 1807.

Langesøy
Langesøya eller Langesøy ligger midt i Drammenselva med Drammen kommune på sør, øst og nordsida. Øya ligger i Solbergelva i Nedre Eiker kommune. Dette er den ene av de tre bebodde øyene i Drammenselva. Øya har ikke broforbindelse, så voksne, barn og dyr må fraktes med båt til og fra fastlandet. Det har i en årrekke vært snakket om bruforbindelse, men fortsatt er denne idylliske øya isolert.

Navnet Langesø eller Langesøy  som den også har blitt kalt, kan spores tilbake til 1600-tallet. Det er ingen som veit med sikkerhet om det har vært bebyggelse på øya på den tiden. Langesø er nevnt i skattematrikkelen fra 1723. Det var enken etter stiftamtmannen Wilhelm de Tonsberg som eide gården på det tidspunktet. I boka Det første Forsøg på Norges Naturlige Historie, som Erik Pontoppidan skrev i 1752, er det elste kjente bilde av Drammen gjengitt. På dette bilde kommer Langesø tydelig fram, og midt på øya ligger en forholdsvis stor bygning. Dette er sannsynligvis en låve, noe som tyder på at det var gårdsdrift på øya på denne tida.

Et stort teglverk, Langesøe teglverk, ble startet opp på øya i 1873 av Christian og Lauritz Forseth. I dag er det gårdsbruk med flere hus på øya. Bebyggelsen er fra flere forskjellige tidsepoker. Våningshuset er opprinnelig et lysthus som ble bygd i 1808 av Niels Brun(1766-1822),kjøpmann på Bragernes. gul malt med halvvalmet tak. Dette er et bygg i senempirestil.
 

Landbruk på Langesøy

Dette bildet er fra boken: Det første forsøg på Norges naturlige historie av Erik Pontippidan fra 1752.
Dette er det eldste kjente bilde av Drammen, og her kommer Langesøy tydelig frem. Og se midt på øya ligger det også en stor bygning, sannsynligvis en låve. Det betyr at det var gårdsdrift på øya på den tiden også.
Bebyggelse på Langesøy
Fra midten av 1700 tallet ble det invistert mye i bygninger på Langesøy. Men det var som Lystgård rikfolket brukte øya til. På slutten av 1800 skiftet øya ofte eiere. Da ble det verken investert eller vedlikeholdt. Da familien vår kjøpte øya, rev de flere bygg og satte i stand driftsbygningene. Hovedbygningen og "bryggerhuset" ble frisket opp litt. Det er først når Jo Sellæg skriver om hovedbygningen i 2014 at man forstår hva slags skatt dette huset er. Her er det ikke gjort store endringer siden bygget var nytt. Og nå pågår store restaureringsprosjekter. Vi har allerede lagt nytt tak og byttet store deler av grunnmuren. Huset er reddet....

John Ragnar Stenersen
Øybonde

Lystgård

Fra tidlig 1800, var Langesøy en lystgård. Dette vil si at det var rike folk fra byen (Drammen) som hadde en plass i landlige omgivelser å reise til for rekreasjon. Som vi har hytte nå. De reiste med båt fra Drammen til Langesøy. På øya var det flotte hager og store jorder med grønnsaker og alt som trengtes. På denne måten holdt man seg selvforsynt med mat.
Lysthus.
Det gule huset på Langesøy er opprinnelig bygd for sommer bruk. Det vil si at det ikke var isolert. Det var heller ikke fyring eller kjøkken. Da dette var i bryggerhuset. Der bodde også tjenestefolket.
I ca1826 kjøpte Fredrik Ring gården og bygget om huset til helårsbolig. Med tjenestepikeværelse, flere ovner, grue på kjøkkenet og isolerte. Og laget et staselig inngangsparti til sitt eget bryllup